En dag i dine tempelgårder

Hvem priser vel deg i dødsriket sa David, jeg har litt sans for han der han forhandler med Gud om livet, livsbetingelsene han lever under. Han er seg bevisst at Gud har plassert ham på denne jorden for å ha samfunn med Ham å være ham til behag. "Det kan umulig være meningen at jeg skal leve under et slikt press" synes det som han sier. Han hadde fiender som stod ham etter livet. Han så forgjeves etter velsignelsen som han forventet. Dager med fred og ro rundt seg. Han hadde jo gjort Guds vilje trofast og holdt seg nær ham. Et par ganger i salmene er det han spør Gud på denne måten. Gud har du mange som priser deg i dødsriket, altså; om jeg skulle fare dit nå ville det være til noen nytte for deg, ville ikke det være bare bortkasta. Han savnet så desperat det salme 84 beskriver: En dag i dine tempelgårder er bedre enn tusen ellers. En erfaring av at Gud er så nær at man mettes, fylles med hans nærvær. Da man får åpenbaring i løpet av et tiendels sekund av sammenhenger i Guds rike man ellers måtte ha studert omså hvor lenge for å forstå. En dag som gjør at man holder ut de tusen dagene. Man holder ut i påvente av at den ene dagen skal komme, dagen med åpenbaring og nærvær. Tusen tørre dager. Og så er dagen der.